En virksomhets identitet består av flere komponenter, blant annet virksomhetens foretaksnavn, logo og nettside. I tillegg til foretaksnavn og domenenavn har flere virksomheter også en egen logo eller et eget kjennetegn – dette er deres varemerke.
Under dokumentets punkt punkt 4.1 skal vi redegjøre for hva som er et varemerke, og i punkt 4.2 fremhever vi hvorfor det kan være lurt å registrere varemerket. Under punkt punkt 4.3 kan du lese mer om hvilke lover og regler som gjelder for varemerker og under punkt punkt 4.4 hvordan et varemerke kan registreres.
Vi kommer til å bruke den fiktive karakteren Ola Nordmann for å gjøre informasjonen enklere å forstå. Ola er en baker, og ønsker å åpne et eget bakeri. Dokumentet vil gjennomgående bruke eksempler med Ola Nordmann og bakeriet for å illustrere hvordan de ulike problemstillingene kan fremstå i praksis.
Har du et ønske om å starte et aksjeselskap, men er usikker på hvordan du skal gå frem? Denne delen av artikkelen har til formål å forklare hvordan man oppretter et aksjeselskap – steg for steg.
Et varemerke er et kjennetegn på produktet eller tjenesten til en bestemt virksomhet, som brukes for å skille disse fra andres produkter eller tjenester. Et varemerke kan for eksempel være et navn, en logo eller et bilde.
Vanlige kategorier varemerker er:
Ordmerker, som består av ett eller flere ord (for eksempel «Baker Ola»)
Figurmerker, som består av en figur eller en logo uten tekst (for eksempel en illustrasjon av Baker Olas berømte kanelbolle);
Kombinerte merker, som består av en kombinasjon av tekst og figur (for eksempel illustrasjonen av kanelbollen med teksten «Baker Ola»).
Ethvert tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres kan være et varemerke. Uttrykket «tegn» er ment å forstås veldig vidt, og omfatter blant annet ord og ordforbindelser, slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger. Det kan også omfatte en vares form, utstyr eller emballasje, samt farger og fargekombinasjoner. Også kjennetegn som ikke kan oppfattes visuelt – for eksempel lukter og lyder – kan være varemerker.
Et registrert varemerke gir deg eller virksomheten din en enerett til å bruke dette varemerket for dine eller virksomhetens varer og tjenester. Dette innebærer at du er den eneste som kan bruke dette varemerket, og at andre aktører ikke kan bruke tilsvarende eller lignende varemerker i sin virksomhet. Hva som skal til for å oppnå enerett til et varemerke blir nærmere behandlet i dokumentets punkt 4.3.1, og prosessen ved registrering i punkt 4.4.1.
Varemerkeregistrering gir deg en rekke fordeler, og kan bidra til å forhindre potensielle konflikter med andre aktører i markedet.
Når det gjelder fordelene ved varemerkeregistrering, er det helt sentralt at et varemerke kjennetegner nettopp deg eller din virksomhet; det representerer din identitet i markedet. Varemerket gir også assosiasjoner til kvaliteten på produktene eller tjenestene, og virksomhetens omdømme. Kunder vet for eksempel at “Baker Ola” er et etablert bakeri, og at kvaliteten på kaffen og kanelbollene der er mye høyere enn hos konkurrentene.
I forlengelse av dette vil et varemerke også kunne øke ditt konkurransefortrinn på markedet, og gi deg større muligheter for å tjene penger på produktet eller tjenesten. Et synlig og gjenkjennelig varemerke skaper engasjement, og gir et profesjonelt inntrykk av virksomheten.
Må man registrere varemerket for å oppnå disse fordelene? Er det ikke tilstrekkelig å bare ta i bruk et ønsket varemerke? Det stilles ikke krav om varemerkeregistrering. I praksis kunne bakeren Ola ha malt en hvilken som helst logo på en plate og hengt den over inngangsdøren til bakeriet. Problemet oppstår først når et konkurrerende bakeri – som har registrert et identisk varemerke – banker på døren og krever at Ola stanser sin bruk av varemerket. Siden Ola ikke har registrert sitt varemerke, har konkurrenten retten på sin side.
Hvis du velger å ikke registrere ditt varemerke, risikerer du selv å bli ansvarlig dersom din virksomhet krenker andres varemerkerett. Slike konflikter kan fort bli kostbare, og i tillegg skape negativ publisitet rundt din virksomhet. Varemerkeregistrering kan bidra til å forhindre at slike situasjoner oppstår, ved at du kan finne ut om det allerede finnes et tilsvarende eller lignende registrert varemerke.
En annen viktig konsekvens av å registrere et varemerke er at andre aktører blir rettslig hindret i å bruke et varemerke som kan forveksles med det som er registrert. Hvis noen bruker et lignende varemerke på sine produkter eller tjenester, kan de bli tvunget til å trekke disse tilbake. Slike inngrep i eneretten kan også sanksjoneres med bøter, og gi krav på erstatning. Se nærmere om dette under punkt 4.3.2.
For å kunne oppnå enerett til å bruke et varemerke, må vilkårene for dette etter varemerkeloven og varemerkeforskriften være oppfylt. Dersom det søkes om et varemerke og søknaden ikke oppfyller vilkårene, skal Patentstyret avslå søknaden.
For å kunne oppnå en varemerkerett må varemerket være «egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres». Det at varemerket må være egnet til å skilles fra andre innebærer at varemerket ikke må være identisk med eller ligne på andres varemerker. Du kan sjekke om det er registrert lignende varemerker tidligere i patentstyrets database og på navnesøk. Du kan også bestille forundersøkelse for å sjekke om andre har rettigheter til tilsvarende eller lignende varemerker. Forundersøkelse er en betalt tjeneste som tilbys av Patentstyret. Du kan også bestille en vurdering av om varemerket ditt kan registreres. Det kan være lurt å foreta disse undersøkelsene hvis du ønsker å være sikret mot senere risiko for å havne i konflikt med andre rettighetshavere.
Du kan velge å selge samme type vare under samme varemerket som en annen har registrert, så lenge du får samtykke fra innehaveren til det tidligere registrerte varemerket.
Hvis du ønsker å selge en vare under et varemerke som er tilsvarende eller lignende et allerede registrert varemerke, kan det likevel være mulig å registrere varemerket hvis det skal brukes for andre typer varer eller tjenester. Alternativt kan du registrerer merket som et kombinert merke. Ved registrering av et kombinert merke med beskrivende tekst vil du ikke få enerett til teksten i merket, men merket som en helhet – det vil si at andre fritt kan bruke den samme teksten i sin markedsføring med et annet merke.
Et varemerke som skal registreres må følgelig bestå av tegn som nevnt under punkt 4.1, og må ha «særpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder». At varemerket må ha et særpreg innebærer at det i utgangspunktet ikke vil kunne registreres dersom det bare forteller om egenskaper eller kvaliteter ved produktet – da det bare unntaksvis kan gis enerett til ord som andre trenger å bruke for å beskrive produktet sitt i markedsføring eller på en annen måte. For eksempel kan i utgangspunktet ikke Ola Nordmann søke om varemerkebeskyttelse for «Bakeriet», da det bare beskriver hvilke type tjeneste som tilbys. Det finnes mange typer bakeri, og man kan unntaksvis monopolisere en virksomhet ved å bruke beskrivende navn som varemerker. Men hvis Ola kombinerer varemerket med et bilde eller en figur som ikke bare underbygger betydningen av teksten, for eksempel en kanelbolle, kan det registreres som et kombinert merke, og deretter varemerkeregistreres.
Dersom Ola ønsker å registrere det beskrivende varemerket «Bakeriet», stilles det krav til at varemerket er innarbeidet. Det vil si at Ola må kunne dokumentere at merket er velkjent hos en stor andel av den relevante kundekretsen – altså at når man snakker om «Bakeriet» er det hans bedrift man tenker på, slik som ved for eksempel Vinmonopolet og Norwegian. Ulempene med denne måten å registrere varemerket på er at det er tidkrevende, og at andre virksomheter ikke hindres fra å bruke et lignende eller samme varemerker i perioden frem til innarbeidelsen er oppnådd. Derfor anbefales det å søke varemerkeregistrering, se punkt 4.4.
Varemerker som er «villedende» kan heller ikke registreres. Forhold som kan gjøre at varemerket blir villedende kan bl.a. være opplysninger som gir feil oppfatning av for eksempel produktenes kvalitet, formål eller funksjonalitet. Dersom Ola Nordmann ikke ønsker å selge bakevarer, vil «Baker Ola» være villedende for kundene. Videre vil det være villedende om Ola kaller bakeriet for «Norsk bakst» hvis det er laget i Sverige og kjørt til Norge – fordi opplysningene i varemerket tilsier at varemerkene er laget i Norge.
Du finner mer informasjon om hva som kan registreres som varemerke her, og om varemerket er ledig her.
Hvis du registrerer et varemerke uten å oppfylle vilkårene for registrering, vil registreringen kunne kjennes ugyldig ved dom eller ved avgjørelse av Patentstyret. Det samme gjelder hvis det registrerte varemerket strider mot andres rettigheter.
Som nevnt avslutningsvis under punkt 4.2 kan inngrep i varemerkeretten få rettslige konsekvenser. For det første kan du ilegges et forbud mot å gjenta den inngripende handlingen. Det innebærer i praksis at du ikke lenger får bruke varemerket i din virksomhet. For å hindre fremtidige inngrep, kan du også få pålegg om å tilbakekalle eller fjerne varemerkede produkter fra markedet.
For det andre kan du bli nødt til å betale vederlag eller erstatning til den som har rettighetene til varemerket. Hvis du bevisst gjør inngrep i andres varemerkerett, kan du straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.
Registrering av varemerket kan gjøres ved registrering. Patentstyret har god veiledning for søknadsprosessen, samt søknadsskjema for varemerkeregistrering, på deres nettsider.
Det første steget ved registrering av varemerke er å finne hva slags varemerke du ønsker å registrere. Se mer om dette under punkt 4.1 og punkt 4.3.
Det andre steget er å velge produkt. Som nevnt i punkt 4.3.1 registreres et varemerke for bestemte varer eller tjenester innenfor bestemte vare- eller tjenesteklasser. Det vil si at eneretten som oppnås ved varemerkebeskyttelse gjelder for de produktklassene som du velger. Det finnes 45 ulike produktklasser, hvor klasse 1-34 er for varer og klasse 35-45 gjelder for tjenester. Produktvelgeren kan hjelpe deg å finne godkjente betegnelser på varer og tjenester. Du kan også lese mer om hvilke varer og tjenester som hører under de ulike klassene her.
Et produkt kan inngå i flere klasser dersom det har flere formål eller er laget av ulikt materiale. Hvis Ola Nordmann ønsker å selge bakevarer og klær, kan han søke om varemerkeregistrering i klasse 25 for klær og klasse 30 for bakevarer. I utgangspunktet vil Ola bare ha vern i de to klassene. Valg av klasser må så ses i lys av at varemerker ikke skal forveksles. Dette kan illustreres med et eksempel: Per ønsker å selge sportsklær med en kanelbolle-logo, som er lignende Ola sin kanelbolle-logo. Selv om klær registreres i klasse 25 og sportsklær i klasse 28, vil Ola sitt vern etter produktklasse 25 kunne strekke seg videre, slik at Per ikke kan registrere sitt varemerke i klasse 28. Bakgrunnen for dette er at varemerkene er lignende og enkelt kan forveksles, da begge gjelder klær og begge har samme logo. Per sin søknad vil derfor kunne bli avslått som følge av Olas utvidede vern.
Det er også viktig å merke seg at du ikke kan legge til flere produktklasser etter at du har levert søknaden. Derfor kan det være lurt å tenke gjennom hvilke produktklasser du skal bruke varemerket på nå og i fremtiden.
Du kan bare søke om vern for ett varemerke per søknad. Det er derimot ingenting i veien for å søke om registrering av flere ulike merker gjennom flere søknader.
Du kan også søke om varemerkebeskyttelse i andre land. Før du kan søke om internasjonal varemerkebeskyttelse, må den nasjonale søknaden og registreringen være på plass – ettersom den internasjonale registreringen er avhengig av den nasjonale i 5 år. Hvis den nasjonale basissøknaden/registreringen blir fjernet før det har gått 5 år, vil dette påvirke den internasjonale registreringen.
Når virksomheten har fått varemerkebeskyttelse i Norge, er det en fordel å søke om varemerkebeskyttelse i utlandet innen 6 måneder fra den datoen foretaket leverte inn søknaden i Norge. På den måten kan foretaket benytte seg av prioritetsregelen. Prioriteten angir hvem som har best rett til å registrere et varemerke. Den norske varemerkesøknaden har prioritet fra den dagen søknaden kom inn til Patentstyret. Ved søknad i andre land innen 6 måneder, kan foretaket kreve samme prioriteringsdato som i den norske søknaden. Varemerket vil være beskyttet fra denne datoen, og ha prioritet foran et eventuelt lignende merke som er søkt registrert på en senere dato.